Veiledning for valg av EPDM-O-ring

EPDM (etilen-propylen-dien-monomerrubber) viser eksepsjonell motstand mot ozon, væringspåvirkning og aldring på grunn av sin mettede hovedkjedestruktur. Den viser utmerket motstand mot polare medier som varmt vann, damp, syrer, baser og fosfor-ester-hydraulikkvæsker, men opplever betydelig svelling i petroleumbaserte oljer og drivstoff. Dens standard driftstemperaturområde er ca. –50°°C til +150 °°C, noe som gjør den til et ideelt valg for bilkølesystemer, utendørs slanger og anlegg for vannbehandling.

Når man velger en EPDM-ring, må en systematisk vurdering gjennomføres: 1) Kompatibilitet med mediet: Bekreft type væske (spesielt pH-verdi og oksiderende egenskaper); 2) Temperaturprofil: Inkluder kontinuerlige driftstemperaturer og temperaturtopper ved termiske sykler; 3) Trykk og dynamisk oppførsel: Designforskjeller mellom statiske tetninger og svingende/roterende tetninger; 4) Standardoverholdelse: ‘Aa ’ eller ‘BA ’ klassifikasjonskodene for EPDM i ASTM D2000 definerer dets grunnleggende ytelsesklasse.

De typiske fysiske egenskapene til EPDM inkluderer: bruddfestighet på 7–21 MPa, tøybarhet ved brudd på 100–600 % og en hardhetsområde som vanligvis ligger mellom 40 og 90 Shore A. Valget av hardhet avhenger av anvendelsen: lavere hardhet (40–60 Shore A) brukes for statiske tetninger og lavtrykksforhold for å oppnå bedre festegenskaper; høyere hardhet (70–90 Shore A) brukes for dynamiske tetninger eller høytrykksmiljøer der det er risiko for ekstrudering. Dets fremragende motstand mot trykkindusert permanent deformasjon (der høykvalitetsforbindelser kan opprettholde under 25 % etter testing ved 150 °C × 70 timer) er avgjørende for pålitelig ytelse i applikasjoner med termisk syklisering.

Eksempel på EPDM ’s toleranse for spesifikke medier (basert på volumendringsrate, teststandard ASTM D471):

· Vann (100 °°C, 70 timer): +2 % til +8 %

· Fosforsyre (10 %, romtemperatur): +1 % til +5 %

· Natriumhydroksid (20 %, 70 °°C): +0,5 % til +4 %

· Aceton (romtemperatur): Ikke anbefalt (svelling > 30 %, alvorlig nedbrytning).

· Hydraulikkvæsker basert på petroleum (HM, 100 °°C): Ikke kompatibelt (svelling > 50 %, betydelig reduksjon i styrke).

EPDM ’s unike værresistens har gjort det mulig å bestå mange akselererte aldrendeprøver: etter 100 °C × 70 timer varm-luft-aldring er endringen i strekkstyrke vanligvis mindre enn ±20 %; i ASTM D1149 ’s ozonprøve (50 pphm, 40 °°C, 20 % forlengelse) kan høykvalitets-EPDM-formuleringer oppnå ingen sprekk. I henhold til bransjestandarder klassifiserer ISO 1629 det som ‘EPM ’ eller ‘EPDM ’, mens SAE J200/ASTM D2000 definerer ‘Aa ’ eller ‘BA ’ lineære typer (for eksempel AA615) basert på deres grunnleggende termiske stabilitet, oljebestandighet (begrenset til polare oljer) og krav til fysiske egenskaper.

EPDM-tettninger brukes mye i: varme- og klimaanlegg (motstandsdyktige mot varmt vann/kjølemidler), bilers bremsesystemer (motstandsdyktige mot bremsevæske DOT 3/4), vaskemaskindørstettninger (motstandsdyktige mot rengjøringsmidler og ozon), lavtrykksdampventiler (motstandsdyktige mot varmeoksidativ aldrende) og tettninger for solinverterhousinger (motstandsdyktige mot fuktige miljøer). De er ikke egnet for noen anvendelser som innebærer kontakt med mineraloljer, drivstoff eller smører.

Ved bruk av tettningspakninger for platevarmevekslere brukes EPDM mye på grunn av dets motstand mot varmt vann og vannskorsteinrengjøringsmidler (syrlige/alkaliske). Den typiske sviktmåten er ikke slitasje, men snarere en reduksjon av tettkraft forårsaket av termisk spenningsrelaksasjon eller tidlig sprøhet som følge av klorrester (den “klorinduserte sprøheten ” fenomenet). Derfor bør man ved valg av produkt legge vekt ikke bare på standardytelse, men også på sammensetningen ’s varmebestandige aldringsformulering og kompatibilitetsprøvingsrapporter for rengjøringsmidler.